Å bruke strategisk tenkning på eget liv
En oppsummering av HBR-tilnærmingen «Strategize Your Life»
Mange som oppsøker samtalestøtte eller coaching, står ikke nødvendigvis i en akutt krise. Ofte handler det om å befinne seg i et landskap av valg, prioriteringer og usikkerhet, der det er vanskelig å se klart hva som faktisk er viktig, og hvilke veivalg som gir mening over tid.
Denne artikkelen er en oppsummering av en anerkjent tilnærming publisert i Harvard Business Review, der klassisk strategitenkning brukes på individnivå for å skape større klarhet og retning i eget liv. Tilnærmingen er utviklet av Rainer Strack, Susanne Dyrchs og Allison Bailey, alle tilknyttet Boston Consulting Group, og bygger på velkjente prinsipper fra virksomhetsstrategi.
Fra virksomhetsstrategi til livsstrategi
Utgangspunktet i artikkelen er en enkel, men krevende observasjon: Mange mennesker tar viktige livsvalg uten et tydelig rammeverk for hva de faktisk styrer mot. I fravær av en overordnet strategi blir beslutninger ofte drevet av kortsiktige behov, ytre forventninger eller tilfeldige omstendigheter.
Forfatterne trekker en direkte parallell til organisasjoner. Akkurat som en virksomhet uten strategi risikerer å bli reaktiv og fragmentert, kan individer oppleve det samme i eget liv. Ved å låne struktur og tankesett fra strategiarbeid blir det mulig å forholde seg mer bevisst til egne prioriteringer.
De strategiske spørsmålene
Kjernen i tilnærmingen er en serie grunnleggende spørsmål, speilet fra klassisk strategiarbeid:
Hvordan definerer jeg et godt liv?
Hva er mitt formål?
Hva er min langsiktige visjon?
Hvordan ser «livsporteføljen» min ut i dag?
Hva kan jeg lære av forskning og rollemodeller?
Hvilke valg og endringer bør jeg gjøre?
Hvordan sikrer jeg at endring faktisk skjer og varer over tid?
Disse spørsmålene er ikke ment som en engangsøvelse, men som et rammeverk som kan brukes og justeres gjennom ulike livsfaser.
Livet som en portefølje
Et sentralt grep i modellen er å betrakte livet som en portefølje av investeringer. På samme måte som virksomheter investerer kapital i ulike forretningsområder, investerer individer tid, energi og oppmerksomhet i ulike deler av livet, som arbeid, relasjoner, helse, læring og fritid.
Ved å vurdere både hvor viktige disse områdene er, og hvor mye tilfredshet de faktisk gir, blir det mulig å identifisere ubalanser. Områder som er viktige, men gir lav tilfredshet, fremstår som strategiske forbedringsområder. Dette gir et mer presist beslutningsgrunnlag enn generelle refleksjoner om balanse.
Strategi handler om valg, ikke optimalisering
Et viktig poeng i artikkelen er at strategi ikke handler om å gjøre alt bedre samtidig. Både i virksomheter og i liv handler strategi først og fremst om valg.
Hva skal prioriteres nå, og hva kan få mindre oppmerksomhet i en periode? Hvilke endringer gir størst effekt gitt begrensede ressurser som tid, energi og kapasitet? Ved å formulere bevisste valg reduseres både overbelastning og indre konflikt.
Fra innsikt til gjennomføring
Forfatterne legger stor vekt på gjennomføring. De viser til at mange gode intensjoner faller bort fordi de ikke omsettes i konkrete handlinger og forpliktelser.
Derfor anbefales det å bruke prinsipper kjent fra mål- og styringssystemer, også på individnivå. Det kan innebære tydelige prioriteringer, konkrete handlinger og regelmessige gjennomganger av hva som faktisk fungerer.
Hvordan dette brukes i en samtalekontekst
I en samtalekontekst brukes denne typen rammeverk ikke som en analyseøvelse i seg selv, men som støtte for refleksjon, sortering og prioritering. Målet er ikke nædvendigvis å «lage en livsstrategi», men å skape struktur i komplekse vurderinger og gi språklige og mentale holdepunkter i krevende perioder.
Rammeverket gir retning uten å ta eierskap fra den som står i situasjonen. Det brukes fleksibelt, og alltid på individets premisser.
En strategi for et liv i bevegelse
Forfatterne er tydelige på at en livsstrategi ikke er et statisk dokument. Den må justeres når livet endrer seg, på samme måte som virksomhetsstrategier revideres i møte med nye rammebetingelser.
Poenget er ikke å eliminere usikkerhet, men å møte den med større bevissthet og robusthet. Når man har et klarere forhold til hva som er viktig, blir det også lettere å håndtere både motgang og nye muligheter.
Avsluttende refleksjon
Denne tilnærmingen representerer ikke en universell oppskrift på et godt liv, men et strukturert rammeverk for å tenke klarere om valg som betyr noe. Ved å kombinere intuisjon og erfaring med analytisk refleksjon blir det mulig å leve mer i tråd med egne verdier og prioriteringer.
For mange kan det være nyttig å gjøre denne typen refleksjon sammen med en samtalepartner, særlig i perioder der mye står i spill.